tirsdag 3. januar 2012

Tryggleik for liv og helse


Når Moder Natur finn det for godt å komme med ein maktdemonstrasjon nyttar det ikkje at menneske utan god nok kunnskap om dei naturgitte tilhøva har bestemt at infrastrukturen skal fungere. Ho legg tre til bakken og slengjer stein på land akkurat der det passar henne. At der tilfeldigvis er ein menneskeskapt installasjon i vegen bryr ho seg ikkje om. Ho bryr seg ikkje om konvensjonar og menneskerettar. Ho gjer som ho vil, om det så tek livet av uskuldige menneske og legg heile bygdesamfunn aude.

Langs fjordane på Vestlandet byggjer vi våre hus der erfaringane seier at hus kan stå. Når gammal kunnskap går tapt eller blir ignorert, går også hus og menneskeliv tapt. Vi veit at vegar må byggjast slik at fjord og fjell ikkje krev tilbake der vi har teke oss til rette. Vi veit at kraft- og teleinstallasjonar må sikrast så ikkje naturen tar knekken på dei i neste stormkast. Vi veit at kvart eit lite bygdesamfunn må ha tryggleik for å bli høyrde av lege, ambulanse og anna hjelpemannskap når ulukka er ute. Vi veit at vi treng akuttberedskap ved alle eksisterande sjukehus langs kysten kvar gong stormen herjar.

Ingenting kan gjere ei firebornsmamma så eitrande forbanna og klar til å stå på barrikadane som å føle at familien ikkje er trygg. Å vite at ein er salderingspost i neste budsjett. Å vite kva det vil seie å føde og tenkje på dei fødekvinner som må reise frå familien sin til uvissa om korleis fødselen vil gå i ein ambulanse. Å miste moglegheita for å nå sjukehus i tide når stormen gjer avstandane meir enn dobbelt så lange fordi ein først må rydde veg så godt ein kan.

Dei som sit med makta i samfunnet vårt må hugse dette.
Vi må innrette oss så godt vi kan på naturen sine premissar. Då nyttar det ikkje å sitje i høgblokk i asfaltjungelen og tru at folket på grasrota i nasjonen Noreg finn seg i kva som helst av påfunn når våre krav om tryggleik for liv og helse stadig blir ignorerte.

La oss behalde sjukehusa våre. Slutt å sjå på sjuke, skadde og fødande som utelukkande ein utgiftspost. Tenk heller på kor mykje dei kan bidra med når dei blir friske og når folketalet aukar!!